mandag 9. november 2009

Grunnkurs i trøndersk

Mått bærre flir da æ såg deinn herre artikkel’n. Har jo itjnåkka me katt å gjørra, men  sia æ e trønder mått æ post’n da sjø. lol                                                                                                                                 Funnet her; http://www.humor911.no/item/grunnkurs_i_troendersk/56c4c43147ac701b/  Veldig morsom side forresten.

LEKSJON I

1) L- og N-lyd
Å beherske språket er en absolutt nødvendighet dersom man skal komme på talefot med de innfødte. Det som først og fremst skiller trøndersk fra norsk, er tykk l- og n- lyd. Dette kan innøves ved at man sier «hainn-hoinn i bainn» 2-300 ganger etter hverandre, men det enkleste er å lime tungen fast til ganen ca. 2 cm bak fortennene.

2) «sjø»
Husk at alle setninger (unntatt spørsmål) skal avsluttes med «sjø'». (Dette er en forkortelse for «skjønner du»). Eksempel:

  • «Æ e trønder æ, sjø'!»
  • «Æ gikk mæ over lainn og sjø, sjø» etc.

3) Tonefall
Legg konsekvent trykket på første stavelse i alle ord. Et ord som egner seg til øving er banan. Uttal BA-nnan 10-12 ganger etter hverandre og gå så over til litt mer avanserte ord som kanon (KA-nnon), gele (SJE-lle), podagra (PODD-agra), kupe (KUPP-e) og pupiller (PUPP-illa) (Husk tykk l!).

4) Faste uttrykk
Før du begir deg inn i Trøndelag bør du kjenne til en del faste uttrykk du kan utveksle med urbefolkningen for å oppnå tillit. Nedenforstående eksempel er tenkt brukt i en situasjon hvor kursdeltakeren begir seg inn i et trøndersk hjem for å komme på talefot med de innfødte:

  • «Æ e sopinn, sjø'! Har du læms?» (Jeg er sulten. Har dere lefse?)
  • «E d ein påssi dæ» (Er det en pose dette da?)
  • «Nei, dæsken sope, Æ tar heiller ein karsk, sjø'!» (Nei, forresten, jeg tar heller noe å drikke).
  • «Hainn steik-hakke, kara!» (Du verden, Du milde e.l.uoversettelig).
  • «Hainn va da nåkka så inni gampræva stærk, sjø'!» (Den (altså drikken) var ganske sterk).
  • «Hoi! Heill på ein tynn ein te, sjø'!» (La meg få en til). (NB! Vær oppmerksom på at «tynn» i forbindelse med karsk brukes i betydningen gjennomsiktig).

LEKSJON II

1) Medisinske forholdsregler
Å beherske språket er langt fra nok. Bare det å innta nasjonaldrikken karsk kan være en uoverkommelig oppgave for utrente amatører. Men dersom du blander 60% med flybensin (eller evt. kaustik-soda) i forholdet 1-1 har du et fint surrogat å tørrtrene på før du reiser.

2) Kroppsdeler
Trøndere er et frilynt folkeferd. Raping og fjerting har alltid vårt sosialt akseptert i Trøndelag - ja, man kan faktisk si det er en av grunnpilarene i trøndersk kultur. Titt og ofte blir det arrangert stevner og konkurranser hvor resultatene blir målt både med driver og vind-pølse. Du må derfor regne med at dette er noe som vil bli krevd av deg dersom du skal bli godtatt. Øv derfor så ofte som mulig - hjemme, i flyet, på bussen, på jobben - ja, overalt.

3) Gangsett
Det trønderske ganglaget er lett skrevende og vaggende fra side til side. Du kan øve på dette ved å ha en passe stor kaktus hengende mellom lårene når du går. Kaktusen skal plasseres innenfor buksene, derfor må du benytte bukser som har bukse-skrittet plassert rett ovenfor knærne. Dette er imidlertid helt i tråd med trøndersk kleskode.

4) Konversasjon
Trønderne kan konversere. Husk da å ignorere alle skjellsord som «Din hæst-snus», «Di fett-kak» etc - de er bare et bevis på at du er akseptert. Når samtalen går i stå er intet så forløsende som en god trønderskrøne. Av plasshensyn (trønderskrønene er ofte urimelige lange) presenterer vi her verdens to korteste trønderskrøner:

  • Æ trudd itj at hainn Olav Trygg va sånn!
  • E d'itj Piaf??

Vi tar like godt en til mens vi er i gang:

  • To smågutter vandrer hjemover fra sin første skoledag. En snill gammel dame stanser dem og spør hvilken klasse de er kommet i. - «Æ e i A?», svarte den ene. -«Einn du da, gutten min». -«Æ, æ e i A æ å».

Ellers vil du sikkert oppdage at trønderskrønene lett kan drøye ut (trøndere har alltid god tid) og at det kan være vanskelig å fatte poenget når det kommer (har kommet). Gjør det derfor til en hovedregel å gapskratte når fortelleren ikke har sagt noe på 1 minutt. Klask deg samtidig på lårene og slipp en fjert - da virker det mer hjertelig og tillitsvekkende.

LEKSJON III

1) Trøndersodd
Oppskriften på ekte trøndersodd forsøker trønderne å bevare som en hemmelighet (muligens pga Helserådet). Kurslederen mener likevel at det er all grunn til å anta at hovedingrediensen er hel pepper. Denne avsløringen kommer etter en tragisk ulykke i forbindelse med et bryllup. Ved senere granskninger av ulykken kom det for en dag at kokka hadde brukt hjortehagl istedet for hel pepper i sodden. Dette skulle vise seg å få tragiske følger. For da brura sent på kvelden skulle klatre opp på hemsen, slapp hun en fjert - slik skikken er - med det resultat at brudgommen som gikk like bak henne ble skutt og senere døde av skadene.

2) Karsk
Vi må anta at en slik molekyl-hastighet som er beskrevet ovenfor ikke ville vært mulig uten karsk som drivgass. (Som kjent:«Det skal mer enn en kule til for å knekke en trønder».)
Selve produksjonsmetoden for spriten har det ikke lyktes kurslederen å få greie på, men har du først dette råstoffet er resten enkelt:

  1. La en kjele kaffe koke natten over.
  2. Legg et kronestykke i en kopp som rommer ca 1/2 liter.
  3. Fyll på kaffe til 1/7 del av koppen. Dersom kronestykket flyter, er kaffen sterk nok.
  4. Fyll på sprit til kronestykket går i oppløsning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.